SKREVET: 03.08.2010 / KLOKKEN: 12:48


Hun sitter der i en blå genser og et par svarte tights mens hun håper på at musikken som strømmer ut fra høyttalerne kan få henne til å glemme en stund. Det er forsåvidt ingenting å glemme. Følelsene forsvinner ikke uansett. Hun har prøvd å ignorere dem helt siden hun våknet. Hun har prøvd alt. Spise, pc, tv, frisk luft, foreldre, venner og telefonsamtaler, men det hjelper ikke. Tårene kommer uansett. Eneste gangen hun får fred er når sover eller føler at hun ikke kaster bort tiden. Da kan hun tørke tårene og vie livet et smil.

Det er vanskelig å føle at man kaster bort livet. Spesielt når det skjer før hun i det hele tatt har startet det. De fleste mennesker setter pris på å kunne sitte inne og slurpe i seg dårlig boksmat og se på gamle serier, men ikke hun. Og det gjør situasjonen til enda en vanskelig tanke. Hun er ikke som alle andre. Hun kommer aldri til å bli det. Arrene er for dype og har gjort at hun ikke kan nyte det positive.

Du har kanskje sett henne? Hun ser positiv ut. Farger, smil og latter er en perfekt metode å bedra andre mennesker på, men tro meg, hun er negativ som faen og selvtilliten hennes ligger som regel under en eller annen dampveivals.
Talentløs, lite oppmerksomhet og stadige nedturer gjør at hun ikke kan nyte livet. Jeg synes synd på henne.

Jeg er henne.
Kategori: Tanker og Tekster Skrevet:03.08.2010, 12:48



Kommentarer

03.08.2010, kl.19:16


sv: hihi, jeg vet :'D den er fra hm :))


Legg igjen en hilsen


Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no




hits