SKREVET: 18.12.2010 / KLOKKEN: 10:36


Det er den teite selvtilliten. Den vil aldri gi meg fred. Det er vel egentlig ikke det at jeg har så dårlig selvtillit, det er bare det at den streiker fullstendig til tider. Det er akkurat som om den ikke liker meg. Med andre ord; jeg liker ikke meg selv. Jeg har skrevet tidligere at du skal leve med deg selv livet ut, så noe av det viktigste er å like seg selv, og prøve å holde motet oppe. Her sitter jeg og forklarer, og sånn sett gir råd, men har ingen sjanse til å følge dem selv. Jeg vet ikke om dette ødelegger ditt syn på meg, men det får så være.


Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har en selvtillit som feiler. Eller er det jeg som feiler? Jeg sitter alltid igjen med det spørsmålet. Er det egentlig meg? For en forræder jeg er. Jeg klarer ikke være tro mot meg selv engang, hvordan skal jeg da klare å ta hånd om andre? Det er vel egentlig et kjent fenomen at mennesker foretrekker å dukke ned i andres liv, i stedet for deres eget. Det er derfor vi leser sladderblader, blogger og bøker. Jeg er generelt veldig glad i å lese. Jeg elsker å lese. Hvorfor? Fordi jeg kan rømme inn i en helt annen verden. Jeg kan for en stakket stund leve en annen persons liv, i stedet for mitt eget. Jeg leser mest de gangene livet ikke er like greit. Jeg leser om vakre kvinner, selvstendige kvinner som gjør akkurat det de vil og står på sine egne bein til de boksatvelig talt ikke kan stå på dem lenger. Hvorfor? Fordi jeg så inderlig ønsker å være en slik kvinne.


Jeg liker å hjelpe andre mennesker. Om det så er i valg av kjole eller om jeg er en støtteperson av mer alvorlige grunner. Det er ikke fordi jeg nødvendigvis ønsker å leve deres liv, men fordi jeg vil rømme fra mitt. Jeg foretrekker å sitter og innbille meg at jeg gir gode råd, enn å sitte og føle meg som en stor bolle fordi jeg ikke liker kroppen min (ingen jenter gjør vel det, ikke i denne alderen. Men jeg er vel en av de få som sier at jeg ikke gjør det - og mener det. Derfor vil jeg ikke ha noen kommentarer på dette punktet). Det er vel en egoistisk tanke: jeg hjelper andre for å tilfredstille mine egne behov. Men som jeg har sagt før, mennesker er egoistiske.

Dette ble vel alt i alt et innlegg man ikke sitter igjen med en altfor god følelse av, rett og slett fordi jeg ikke har noen råd. Ta imot komplimenter (det vil si; ingen nei, men mange takk) og prøv å lik deg selv. Ja, det er minst like vanskelig som alt annet her i verden, men man må jobbe for å oppnå ting, så kanskje dette skal bli ditt nye prosjekt?


HVA SYNES DERE?
det er nå jeg tenker litt "til helvete med annenhver dag", men jeg kan ikke love at innleggene kommer så fortløpende som dette uansett. Kos dere idag! Jeg skal på juleshopping i Oslo, så dette kan bli spennende.

Kategori: Tanker og Tekster Skrevet:18.12.2010, 10:36



Kommentarer

18.12.2010, kl.15:51


Har det akkurat slik; Liker å skrive for å rømme inn i en annen verden med spenning, og uten mine bekymringer ;)

Du er kjempeflink til å skrive, kos deg på juleshopping"

18.12.2010, kl.18:24


JEG LIKER DE NYE INNLEGGENE DINE. Nå burde jeg vel egentlig satt meg ned og kommentert på hvert enkelt, men det har jeg rett og slett ikke tid til akkurat nå. Muligheten er jo der for at det kommer, ettersom jeg har en tendens til å lese innlegg jeg liker opptil flere ganger. For ja, jeg likte disse. Og jeg liker deg, og jeg liker tankene dine. Det er derfor det er fint å lese om de, og ikke bare hverdag, selvom det og er gøy, om man klarer å skrive bra. Noe du gjør.

Det å rømme seg bort i andres liv er noe jeg selv liker, og jeg liker også å være venners lekepsykolog. Mye også fordi jeg liker å føle at jeg kan bidra med noe i andres liv, selvom jeg ikke helt vet om jeg klarer det.

Og det med selvtillitt.. Selvtillitt kommer og det går. Det er dager (eller.. er vel sjeldent mer enn minutter av gangen) jeg føler meg helt topp. Hvor jeg faktisk er fornøyd med meg selv, både hvordan jeg ser ut, og hvordan jeg er. Dessverre er disse dagene ekstremt sjeldent, og alltid når jeg er alene. For er man alene, så er det vel ikke så mye å klage på, er det? Ingen sammenligninger med andre, ingen du kan oppføre deg feil mot, ingenting du gjør går utover andre, osv. Og vel, dette kan vel muligens være nettopp grunnen til at jeg alltid har trivdes i mitt eget selvskap. Andre dager, derimot, kan alt være helt jævlig. Jeg føler meg mislykket i alt jeg gjør, føler jeg ødelegger for alle rundt meg, og rett og slett ikke er god for noe. Jeg hater sånne dager som, såklart, er altfor ofte. Så du er definitivt ikke alene, Pernille. Men om du hater kroppen din, så er vel det helt naturlig. Allikevel må du også vite, at iforhold til det som er kjent som pent (du vet, symmetri, og det gylne snitt og pikk og mas), Så ER du faktisk utrolig pen. Både ansikt og kropp. Og jeg tror nettopp det å se slike ting er litt nøkkelen til lykke. At du klarer å ha det bra med deg selv, den eneste personen du er garantert å leve med resten av livet, og den eneste personen du aldri blir kvitt, eller får pause fra. For hvis du ikke aksepterer deg selv slik du er, er det også vanskeligere å akseptere andre. Vel.. dette ble allerede veldig langt, så selvom jeg kunne fortsatt i en evighet, blir det litt lame som en kommentar. Du bare vekker mange tanker. Bra skrevet, søta, og håper du koste deg masse på juleshopping :)


Legg igjen en hilsen


Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no




hits