SKREVET: 17.02.2011 / KLOKKEN: 20:12


Dette er et tema jeg, og andre, har skrevet om utallige ganger før. Jeg tenkte jeg bare skulle poste Malin sin versjon, og så gi min egen lille kommentar på hennes. Med dette følger også deres ansvar å følge opp kilden (og også inspirasjonen) til dette innlegget. Altså; Malin. Hvis det fortsatt finnes bloggere der ute som ikke er 10år og skriver om deres nye singletter fra BikBok. (Det må sies at jeg driter i en helt vanlig, plain singlett. Jeg skjønner ikke hvordan mennesker kan tro at det interesserer)

--------------------

Helt fra starten hører vi at det alltid kommer til å ordne seg. At det alltid går bra. At vi aldri skal miste håpet, og konstant ha en positiv tankegang. Hva om det ikke er sånn? For hva er egentlig oddsen? Hvorfor skal alt liksom ordne seg? Mennesker dør. Mennesker sulter, mennesker velger å avslutte sitt eget liv, mennesker velger å avslutte andres liv. Det er ikke måte på hvor mye elendighet som finnes der ute. Hva er annerledes med meg? Hva er det som liksom passer på meg? Hvis jeg har en skytsengel. Hvis alle har en skytsengel, hva skjedde med Regine sin? Hvorfor valgte den å la kreften ta henne? Og hvorfor skal ikke min gjøre det samme?


"Det ordner seg." - "Det går bra til slutt" - "Ordner seg for snille piker." Er alt dette noe vi sier bare for å trøste? Er ikke det i såfall litt slemt? En slags bjørnetjeneste. Falsk trygghet, på en måte. Jeg mener ikke du skal skrike etter din hjerteknuste venninne at "nå går alt til dundas, like greit å avslutte alt her og nå." Jeg mener ikke det er dumt å tenke positivt, dumt å håpe. Jeg er bare lei av denne sikkerheten alle tilsynelatende har om at alt kommer til å gå bra. Det gjør ikke det, for helvete. Om ikke så lenge går jorda under. Alt dette kommer til å være borte en gang.
Noen tror på karma. Jeg håper på karma. Hvis karma eksisterer vet jeg at mine viktigste vil få det bra. For jeg vet de fortjener det. Allikevel er det så mange andre som også har fortjent det. Det er jo bevist, det er jo sett, at rettferdighet sånn omtrentlig er ikke-eksisterende her i verden. Jeg vil ikke gå rundt å forvente det verste. Det er ikke det jeg vil få frem. For all del, smil. Smil og vær glad, og se fremover på lyse dager. For livet går opp og ned. Og om du idag har en veldig vond følelse inni deg, kan jeg med sikkerhet si at den etterhvert vil forsvinne. Humøret går opp og ned. Ingen dager er like. Slik er det også andre veien. Ingen har bra dager hver dag. Men jeg kan ikke love deg at det går bra. For ingen vet hva som skjer til slutt, ingen vet hvordan historien ender. Hvordan din historie ender, hvordan min historie ender, eller hvordan verdenshistorien ender.

I blant lurer jeg på om det er noe som styrer dette kaoset. Hvordan alt henger sammen. Hvorfor vi er her, og hvordan alt fungerer. Eller eventuelt ikke fungerer. For det gjør det jo ikke. Definitivt ikke.
-------------------------
Dette er da min kommentar

Det er en falsk forhåpning. Akkurat som da mamma spurte "skal jeg blåse?" da jeg fikk skrubbsår på kneet. Det hjalp psykisk, men ikke fysisk. Innimellom kan det fungere andre veien. Det fungerer fysisk. Du føler deg frisk og rask. Du smiler og ler. Men når du først setter deg ned og stiller spørsmålet "har jeg det bra?" er det så altfor ofte underbevisstheten hvisker "nei". Det er delvis fordi vi er oppdratt til å holde fasaden (no matter what. Du må opprettholde respekten), men også delvis fordi det er umulig for et menneske å ha det konstant bra (lykkepiller tells ikke).
Menneskene rundt oss sier at man skal bite tennene sammen, ting går jo bra. Men hva når de ikke gjør det? "Det kommer til å gå bra!" Men faen, det kommer ikke til å gå bra. Det kan ta dager, det kan ta uker, måneder - kanskje til og med år.

Men for ikke å knuse alt som heter håp (Malin: "jeg mener ikke det er dumt å tenke positivt, dumt å håpe."). Det kommer til å gå bra, det er bare ikke slik at hvis jeg tenker "jeg har det bra" - så går det bra. Det er mer naivt enn lillesøsteren min (jeg beklager hvis du leser dette Martine, men da får du ta det i en krangel her hjemme). Og det at andre mennesker skal prøve å få meg til å spise ordene, gjør ikke saken bedre. "Hva faen vet de?". Jo, de vet at DE føler seg bedre hvis jeg sier at de trøstet. Mennesker er egoistiske vet du. Til syvende og sist gjør de alt for seg selv. Mener jeg. Om de så mener det godt, vet de med seg selv at dette kommer til å være godt for dem også. De færreste mennesker strekker seg lengre enn seg selv, om de så bare spiller på sin egen selvfølelse. Men jeg skal ikke si at det ikke er rettferdig. For når alle gjør det, er det - i denne situasjonen - helt okei. Akkurat som det er helt okei å laste over sine egne byrder på andre. Akkurat som det er rettferdig å spise mat andre har slitt for. Akkurat som det er rettferdig å kjefte ned uskyldige personer. (legg merke til et snev av ironi her)

Selv om det ikke fungerer, fungerer det i aller høyeste grad. Hvordan hadde ellers verden vært? En stor hippie-gresseng med folk som røyker dag inn og dag ut, som ikke tror på annet enn fred og kjærlighet og som nekter å ta ansvar? For det egoistiske er å ansvar for seg selv. Egoisme gjør at du selv føler deg bra, og når du selv føler deg bra har du mindre grunn til å gjøre andre vondt.

Det man kort og godt kan si om verden, må være: uansett hvor mye klær jeg har, uansett hvor fint jeg har det og hvor mye mat jeg klarer å proppe i meg hver dag - verden er ikke god. Ikke i det hele tatt. Den er egoistisk og maktsyk. Den tråkker på de svake og lar de sterke ta æren for at de "hjelper".
Og om det er noen som styrer midt oppi alt dette.. er det ingen som vet. Jeg er ikke sikker på om noen vil vite heller.

-------------------------

Jeg (og dere) må takke Malin for å være en så fin inspirasjon. Så; stikk innom bloggen hennes får å lese kommentaren hennes. Min del var nemlig utgangspunktet i en kommentar jeg postet på bloggen hennes. Originalinnlegget er her.

Kategori: Tanker og Tekster Skrevet:17.02.2011, 20:12



Kommentarer

Esel

18.02.2011, kl.16:29


Jeg kunne liksom gått og drept meg nå. Fint at dere er så positive og får meg til å holde på livslysten...eller ikke.

18.02.2011, kl.17:18


Det er bra, Esel <3


Legg igjen en hilsen


Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no




hits