SKREVET: 18.03.2011 / KLOKKEN: 23:32


Hei dere.

Jeg tenkte jeg skulle titte innom og si at.. alt kommer til å ordne seg. En dag, vil alt bli bra. Verden kommer til å smile til dere. In fact - den kommer til å glise.

Til tider føler jeg at verden ikke vil annet enn å tråkke på meg, og det gjør den vel forsåvidt. Det er sånn at hver gang ting begynner å gå bra, tipper jeg over etter kort tid. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste, for det er et velkjent fenomen. Ikke nok med det: er du først lykkelig - er det ikke bra nok.
Vi kommer alltid til å ville ha mer.
Vi er grådige.
Jeg har nok sagt det før også. Jeg skal ikke si at jeg er bedre enn noe av dere, mest sannsynlig så er jeg verst, men jeg håper jo selvfølgelig ikke at jeg er det heller.

Håp.
Det er dét som er tingen. Synd jeg ikke forstår det, og at de færreste rundt meg gjør det.
Det er altfor lett å skulle hoppe over på den negative siden. Ting går jo ikke bra - hvorfor søren skal jeg oppføre meg og snakke som om de gjør det? Men så trekker vi oss tilbake.
Vi er redde.
Vi er pyser.
- Og vi kan ikke annet enn å la det styre oss. For som sagt, den negative siden frister mye mer - du får sympati, gode ord, selvtillit, en sjanse til å dra andre ned i møkka med deg.
Du bruker dine nærmeste for å oppnå egen lykke, og egentlig er det ikke galt. Hvorfor skal du ikke kunne hjelpe dem litt på veien når de prøver å hjelpe deg? Ingen føler som deg, men det er likevel en trøst at de føler smerte. Det er ikke fordi vi vil at de skal ha det vondt, men for at vi selv skal ha det bra.
Vi er egoistiske.
Selvfølgelig kan ingen andre ha det bedre enn oss. Det drar oss lenger ned, men det gjør også dem bedre enn oss. De færreste liker negative mennesker. Alle liker positive mennesker, de kan jo tross alt få oss til å føle oss bra. Da er de jo gull vært.

Vi lar ikke noe stoppe oss fra å ha det bra,
fra å få det vi vil ha.

Og vi vil ha mye. Er det ikke lykke, er det materielle goder som penger og alt det der. Og jeg skal ikke lyve og si jeg ikke vil ha det, for det vil jeg. Men man kan ikke få i pose og sekk, og hvis man får det så revner posen og sekken blir stjælt. Så enkelt er det.

Ingenting varer evig.
Jeg snakker om kjærlighet. Jeg snakker om liv. Jeg snakker om lykke. Jeg snakker om depresjon. Jeg snakker om barn. Jeg snakker om ungdom. Jeg snakker om det vi aller helst vil skal vare i det evige - kommer ikke til å gjøre det. Du kommer ikke til å føle det sånn for evig. Lykken kommer ikke til å vare evig, men til gjengjeld:

smerten kommer heller ikke til å vare evig.

 

 

Hoho, snakk om å gjenta seg, hoppe og skrive usammenhengende. Jeg finner ikke stort mening i dette selv, men jeg følte for å få ut tanker - det er tross alt det som har holdt meg fra å slette bloggen. Jeg sitter her og føler meg grådig alene. Det virker som om verden enten unngår meg, eller ikke vil snakke med meg. Dere burde kanskje stryke det siste (jeg gjorde det for dere, har alltid hatt lyst til å bruke den "funksjonen"), noen prøvde nettopp å kontakte meg på skype. Lykke - eller ikke. Men da er jeg ikke fullt så alene lenger. Noen tar seg bryet med å bry seg. Jeg setter pris på det. Gode mennesker, gode mennesker. Jeg må virkelig si jeg er heldig.

Kategori: Tanker og Tekster Skrevet:18.03.2011, 23:32



Kommentarer

19.03.2011, kl.11:10


Du er fin du, Pernille <3 FIn tekst, fine tanker. Nesten så den ga meg håp, til og med. Men akk nei, jeg er ikke blitt helt positiv enda. Og sant som du sier, sannsynligheten er stor for at det er nettopp derfor : Fordi jeg er redd, og rett og slett en stor pingle.

espen

21.03.2011, kl.18:27


Før 21.12.12?? :D


Legg igjen en hilsen


Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no




hits