SKREVET: 09.04.2011 / KLOKKEN: 21:23


"Der er bussen", sa jeg.
Han kysset meg og snudde seg kjapt. Vi rakk begge ut hånden for å sørge for at han kom seg på bussen. Han snudde seg tilbake og jeg kjente klumpen i magen vokse. Han ga meg et siste kyss før han gikk på bussen.
"Jeg venter jeg," sa jeg etter han.
Tankene begynte å spinne. Jeg hatet slike avskjeder, der man bare stod og ventet mens man så sin kjære forsvinne bortover veiene man kunne ut og inn, som man selv kjørte på hver dag - og som man mest av alt ville kjøre på nå.
Jeg snudde meg fort og begynte å gå. Jeg følte at jeg forrådte han. Snudde ryggen til han. Kastet bort den siste tiden jeg kunne fått med meg enda et av hans vidunderlige smil. Samtidig følte jeg at lange avskjeder vitnet om lange adskillelser. Som om denne typen farvel var et evigvarende et.
Som om man hadde lest ut den siste siden og begynte på en ny bok. Og selv om jeg visste at det ikke var slik, ville jeg for alt i verden ikke føle det slik. Jeg skulle ikke begynne på noen ny bok.

Denne boken skulle vare evig, og jeg skulle lese den om og om igjen for å minnes alle velskrevne setninger og fine handlinger. Våre fantastiske ord og herlige opplevelser. For ingenting er mer vakkert enn det vi er.

Kategori: Tanker og Tekster Skrevet:09.04.2011, 21:23



Kommentarer

09.04.2011, kl.21:39


du skriver fantastisk <3

Kristin

09.04.2011, kl.22:21


Så utrolig søtt skrevet! Du er så flink <3

Sv: Tnåå, Pørny <3 Du er en fining, du!

Kristin

10.04.2011, kl.00:21


Sv: Hahaha! Er veldig opptatt i helgene, ja! Alltids noen som vil finne på noe :D <3


Legg igjen en hilsen


Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no




hits