SKREVET: 07.06.2012 / KLOKKEN: 15:28


Det er nok ikke så lenge siden de som følger meg på tumblr leste dette, men ettersom kroppen min har bestemt seg for å slutte å fungere og heller bli syk må det bare bli sånn. Jeg har ingen tanker som presser på eller ord som vil ut, og rømmer fra den snørrete nåtiden ved å drømme noen uker tilbake.

 

 


 

Der går de, side ved side. Den ene i skjørt og den andre i shorts. Håret deres flagrer i vinden på tross av at lengden ikke tilsier det filmene vil sette som standard. Skrittene deres er lette og til tider ser det nesten ut som om de flyr bortover den tørre asfalten. Solen titter så smått frem bak skyene, men vil ikke vise seg frem. Den vil la dem skinne. Gjøre verden litt lysere. I hvert fall for hverandre. 

 

De snakker om alt mellom himmel og jord. Tapt kjærlighet fra den ene parten og vinnende kjærlighet fra den andre. Mellom linjene forteller de egentlig bare om sin kjærlighet til hverandre. Den kjærligheten kun de to beste vennene i verden kan ha. Tilliten, stoltheten, omsorgen. Alle smilene, tårene, ordene og samtalene.

 

De går videre, snakker denne gangen om planene som snart møter dem. Det er loppemarked i dag. Bøker. Det er det de skal ha, begge to. Bøker. Den ene har såvidt noen og den andre har bokhylla full. Men det gjør ingen forskjell, for nå skal de på loppemarked og kjøpe bøker i alle mulige størrelser, former og sjangre.

 

På vei opp bakken ler de mens de presser ut av seg hvor dårlig kondis de har, samtidig som de forteller om barndomsminner og fjerne slektninger. På toppen går de videre i stillhet for å få tilbake pusten.

 

Stillhet er lov. Stillheten er fin. De trenger ikke alltid være inntil hverandre, de kan ha stillheten i mellom. Det er som om ingenting setter en stopper for dem. Selv ikke når hun ene er hjemme ved neste røde dag og den andre feirer langt oppi nord. Der de begge forresten har røtter. Ser man det, noe så fint.

 

De river til seg bøker, diskuterer og bytter. Og lytter. Til lydene rundt dem og hverandre. De klarer det helt fint, å skjelne mellom realiteten og drømmene de har. Drømmene om høye hyller stappfulle av fine bøker der sidene faller ut og lukten av fjerne minner oser mot dem når de tar dem frem og åpner dem igjen. Bøkene skal ha vært lest flere ganger. Av begge, eller bare av den ene. Alle kan ikke ha samme interesser.

 

Noen bøker har de ikke klart å komme seg igjennom engang. Og de bøkene sitter de kanskje nå og markerer med sine egne navn. Markerer dem som deres territorie. Deres dyrebare skatter. Deres barn. De markerer dem for å kunne gi dem videre, men likevel legge igjen spor etter seg selv.

 

Når de innser at bøkene er ferdiglest etter den syttende runden med snørr og tårer, eller når de innser at de faktisk aldri kommer seg gjennom, da skal de forlate dem. Sørge for at noen andre får den samme flukten fra verden som dem. De samme minnene.

 

De skal gi dem videre, la dem gå i arv. På et loppemarked.

Kategori: Litt av hvert Skrevet:07.06.2012, 15:28



Kommentarer


Legg igjen en hilsen


Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no




hits