Skrevet: 11.06.2012 Klokken: 19:25

I dag skal jeg dele lite tanker og følelser med verden. Alt styret rundt medieeksamen satte i gang i dag og jeg har ekstremt lite energi til å skulle skildre tapt kjærlighet eller bitterhet. I skrivende stund sitter jeg i sofaen hos stemor med Mumford & Sons på øra. To av forhåpentligvis tre intervjuer er unnagjort, skissene er begynt på, bildene ligger trygt lagret på en minnepenn og hjernen min jobber iherdig med å finne gode ingresser og en snerten overskrift. En reportasje skal det bli, alt dette her. En reportasje om hvorfor mennesker ender med å droppe ut av skolen, hvilken rolle skolen i seg selv spiller i dette, samt et sammensurium av nogenlunde like tanker fra to ganske så forskjellige ungdommer.

 

Jeg krysser alt på kroppen som kan krysses. Hverken nese, hals eller hode er helt friskt enda og jeg knasker en del smertestillende. Det kan riktignok ikke kurere smertene nervøsiteten gir meg om natta, men det får gå inntil videre. Det er snart over, dette maset. Om to uker er jeg forhåpentligvis greit full på festivalvorset på Tromøya med noen av de beste menneskene i verden. Inkludert de to jeg skriver om. 

 

Det er helt fantastisk hvor mye jeg gleder meg til bassen som får det til å vibrere i ribbeina mine, den klamme lufta i teltet om morgenen og sola som steker. Lukten av øl kommer sikkert til å feste seg til meg, på tross av at jeg ikke liker øl, og den kommer ikke til å forsvinne i de dårlige campingdusjene. Sene kvelder og poser under øya kommer til å bli mine absolutte favoritter, sammen med lukten av råtnet gress som oser frem når vi pakker sammen og drar, og minnene av nye hyggelige mennsker som alle har vært der for samme grunn. Sommer, musikk og samhørighet. 







Skrevet: 05.06.2012 Klokken: 14:14

"Sett haka de her og len pannen din inntil her," sa damen og pekte. Jeg satte hodet mitt lydig på plass, rak i ryggen og med et sta blikk. Damen satte seg ned på en stol bak maskinen og jeg hørte at de begge begynte å jobbe. "Se rett frem, se til siden, se til den andre siden, se opp, se frem, se ned," messet hun mens hun lyste meg i øynene. Tårene strømmet. Jeg følte meg som et forsøksdyr. Fanget mellom stolryggen og maskinen som beveget seg frem og tilbake. Som om den prøvde å finne enkleste vei inn til hjernen min. Den kan ikke ha funnet noe, for plutselig forsvant den og jeg var fri. Damen mumlet et "bra" før hun begynte å krysse av og ringe rundt alternativer på et ark.

 

Hun førte meg videre til et nytt rom, plasserte meg på en krakk og forlot rommet. Jeg skulle bli overlatt til en annen. Jeg tenkte med meg selv at disse var de avgjørende minuttene. Det var ingen vei tilbake. Jeg forlot tryggheten nå. Det kom til å være ubehagelig hver dag, men jeg hadde valgt det selv. En mann avbrøt tankegangen min og presenterte seg selv. Jeg fikk ikke med meg navnet hans, fokuserte mer på det han hadde i hånda. En liten blå og hvit eske. "Vi må nesten vaske hendene først" sa han og viste meg bort til vasken. Jeg brukte lang tid. Det var om å gjøre å ha minst mulig bakterier på hendene for å ikke forårsake så store skader. Tilbake i stolen satt han først og så på meg, før han tok ut en liten plastbeholder av esken. Han åpnet den og tok ut innholdet. Noe lite og gummiaktig som lå i en form for væske. Jeg krympet meg, kjente at jeg kanskje ikke var så klar for dette allikevel.

 

Han viste meg hvordan det skulle bli gjort. Skilte øyelokkene både nede og oppe fra øyeeplet. Det var kun fire fingre på hvert øye som skulle til, tre til å holde og en til å legge på plastikken. Øynene rant igjen, lagde små prikker på bordet under meg mens huden min ble rød og øyelokkene såre. Jeg kjente at jeg angret litt, men så var det over. Jeg tørket ansiktet mitt mens han satt og noterte på et nytt skjema. Jeg visste at jeg så liten og sårbar ut, selv om det hadde gått forholdsvis fort. Det var ubehagelig. Gnagde litt, stakk litt. En svak hodepine lusket seg på, og mens jeg satt og fungerte på om hodepinen var en del av prosessen så han rett på meg og spurte "kan du se noe gjennom tårene?" før han smilte. Jeg lo litt og nikket. "Skal vi se om vi ikke kan få skaffet deg nye brilleglass også da, så kan du få se på heltid?" sa han. Han gjorde tegn til å bevege seg mot døråpningen. Igjen bare nikket jeg, før jeg fulgte etter.

 

 

 

Fargene er litt sterke, fokusen litt bedre og skyggene langt større. Det å ha godt syn igjen, eller linser, har både positive og negative sider. Jeg kan jo faktisk se nå. På tross av at jeg aldri har hatt så veldig dårlig syn, er det likevel slitsomt å myse for å se om det er riktig buss som runder svingen, eller hva som foregår på TVen. Det som kan regnes som negative sider er at det virker som om jeg ikke har en sjanse i havet til å få dem av. Jeg trodde det skulle være vanskelig å få dem på, men det klarte jeg på første forsøk. Dum og naiv som jeg er, har jeg trodd det alle andre har fortalt meg om linsebruk: det er definitivt lett å ta dem av. Men det er det definitivt ikke. Det var smertefullt og frustrerende og nå vurderer jeg å bare gå med de jeg har på til evig tid i stedet.







Skrevet: 11.04.2011 Klokken: 08:48

Ikke nok med at jeg ikke fikk sove igår kveld, neida, jeg skulle bare drømme om at jeg ble forsøkt ranet og voldtatt. Takk for DEN søvnen liksom. Da jeg gikk på badet var jeg plutselig hårsår, og det har jeg aldri vært før så jeg brukte plutselig fem minutter ekstra på å stelle meg - noe som er katastrofalt hjemme der alle absolutt skal tisse mens jeg steller meg. De gjør det på pur f, det er jeg sikker på. INGEN tisser rett etter at de har stått opp....... Og bare fordi jeg har så grusom flaks, endte jeg opp med mascara utover halve trynet. Så tenkte jeg at "jaja, da var kvota for uflaksen min fylt opp". Det var den ikke. Det var tomt for melk og synderen ville ikke stå frem.Så jeg tenkte at "jaja, NÅ er i hvert fall kvota for uflaksen min fylt opp". Men da kom jeg på at jeg skulle ha en gymprøve jeg ikke hadde øvd til, om et par timer. Og grunnen til at jeg ikke hadde øvd var fordi jeg satt med matte til gudeneveit når igår. Og så kom jeg på at, selv om jeg ble ferdig med matten og leverte det inn, så er jeg ikke ferdig av den grunn. Nei. NEIDA. Jeg må jo bare lage en presentasjon til driten også. Og det må jeg bruke ettermiddagen min på, for i de siste timene idag skal jeg planlegge film, lydspot og grafisk (med andre mennesker da, til medielærernes forsvar) til en presentasjon av avisens historie siden sekstitallet. SEKSTITALLET. Hva faen? Det har ikke skjedd en DRITT spennende siden sekstitallet. (ikke si meg imot)

Ohyeah. Livet mitt suger hardere enn ditt, og det kan du ikke gjøre noe med. HAH.
fml..







Skrevet: 15.12.2010 Klokken: 20:44

Jeg har vært på familietreff. Eller noe liknende. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men vi var en haug med mennesker som deler nogenlunde samme blod, eller er gift med noen som deler nogenlunde samme blod som resten av gjengen. Det var latter, og nesten gråt (ettersom tante ikke klarer Deilig Er Jorden, og nissekoret var så koslige å stille seg rett utenfor Dolly Dimples), det var snakking om blunking, runking, fyllekuler og dagen-derpå på plenen utenfor rådhuset da 17.mai-toget skulle passere. Med andre ord; familien min er bedre enn din. Vi er en av disse "moderne" familiene som driter i å feire jul sammen, tar heller en pizza på Dolly Dimples og bestiller syv isbuffeter, der fire av dem er til voksne. Vi er ikke slike stive mennesker vi. Vi mobber, vi er frekke i kjeften og vi er ikke redde for å si hva vi mener om hverandre, andre eller "våre nye landsmenn" (som bestefar kalte dem) som stod i kassa og som ikke kunne fortelle oss hvilken pizza som var god eller ikke - de spiser jo ikke slikt kjøtt. Misforstå meg rett; familien min er greie, men de har sine meninger de også. Og med dette må jeg få si at ingen av dem er rasister, ikke som jeg vet. Men nå møter jeg noen av dem hver uke, og noen av dem en gang i året. Slik er det.

Poenget er i hvert fall at jeg hadde det gøy. Trengte litt avkobling. Mye stress, vet dere. Dere har sikkert fått et ræva inntrykk av familien min nå, men jeg gjentar; familien min er bedre enn din.

Jeg tenkte jeg skulle informere dere om at jeg skal bli en flinkere blogger. Problemet er.. det er jul. Det er skole. Jeg har ikke tid. Men jeg tenkte jeg så smått skulle legge inn noen søte, små, alvorlige innlegg. Jeg mener ikke at jeg skal bli fullstendig emo her, men jeg vil skrive noe som gjør at leseren sitter igjen med et inntrykk, og et tankespinn som holder på til dere får hodepine. Det siste er nok ikke mulig, men det får gå. HVA SYNES DERE?







Skrevet: 08.11.2010 Klokken: 12:18

Tenkte jeg skulle hive inn en liten oppdatering. Sitter forøvrig og nerder med Stine (hver vår mac, ofc, kan'ke dele!). Vi har preika om filmdag med sjokoladefondue, kaker og annet nam, + kanskjekanskje en videoblogg? Woho, så flinke er vi.

Jeg har kost meg som søren i helgen. Jeg er litt glad i Karl, det må jeg si, og når han er så søt som han er, kan man ikke la være å kose seg. Lørdagen tror jeg kanskje jeg fortalt om (ikke mobb hukommelsen min, den er ikke så super på mandager at det gjør noe). Søndag var kos og film. Og så litt mer kos, før jeg satt på toget hjem igjen.

Har ingen anelse om hva jeg gjør idag, kanskje jeg oppdaterer senere, men det blir sikkert ikke noe spennende ;p







Skrevet: 06.11.2010 Klokken: 12:50

Akkurat nå sitter jeg og titter på solstrålene som gløtter igjennom stuevinduet. Sola er egentlig ikke på denne siden av den søte lille leiligheten til bestemor så "tidlig", men likevel titter den innom. Sikkert for å glede meg, på tross av at det ikke er nødvendig. Jeg er glad jeg. Jeg føler meg så.. lykkelig. Det er deilig. Kan ha noe med at jeg og Karl er like glade i hverandre, på tross av klippekanten vi står på. Motstand er noe dritt, men så er det visst slik at kjærlighet beseirer alt, og akkurat nå kan jeg faktisk tro det. Sier en del, da jeg egentlig er en pessimist.

Jeg skal snart løpe av gårde og ta bussen til min kjære. Vet foreløpig ikke hva vi gjør idag, men regner med at vi kommer til å kose rumpene av oss. Spørs om dere får noen oppdatering i kveld, med tanke på hvor uinteressante vi egentlig er.

I mellomtiden kan dere kose dere med noen bilder av Chevy, den ene valpen, tatt på tirsdag! (skulle vært flere bilder, men blogg.no vil ikke laste dem opp riktig vei)


ikke dette heller nei.. men se så søt den er!

hadefint småkaker, snakkes senere!
Fortell meg gjerne hva dere gjør idag :)







Skrevet: 10.08.2010 Klokken: 12:02

jeg fant noe å gjøre; jeg reiser til Son og besøker min søte lille Hennie, så dagen er reddet!


Hennie og meg på bursdagen min 03.07.2010.

SNAKKES






Skrevet: 03.07.2010 Klokken: 13:02

Ifølge mamma og resten av familien er 3 juli en fin dag, med tanke på at jeg ble født. For meg, i hvert fall idag, betyr den fine klær og venner. Yey.

Det blir først peppes, så blir det kino. Jeg gleder meg helt sinnsykt :D

Dette blir ikke så langt innlegg siden jeg skal hoppe i dusjen, men håper dere får en fotreffelig (åja, jeg kan snakke pent hvis jeg vil) dag videre. DET SKAL JEG!


kanskje det kommer noen bilder utover morgendagen.
så titt innom!








hits