Skrevet: 31.08.2010 Klokken: 19:59

Jeg var ute med en kamerat her en dag, da jeg så noen folk fra lillesøsteren min sin klasse. Hun har begynt i 8. nå, og de fleste 8. klassinger tror at de eier verden, så jeg tenkte jeg skulle se hvorvidt lillesøsteren min, Martine forresten, kommer til å gå bananas etter hvert. De så helt normale ut med engang. Greit, de kalte hverandre stygge ting, men det er jo supertøft når man er yngre, så det tenkte jeg at var normal. Etter en liten stund gikk det ei jente bortover på andre siden av veien og plutselig hørte jeg "herregud, at du går med genseren så langt oppe!" fra klynga med 'vennene' til Martine. Jeg synes ikke det var noe å påpeke egentlig. Greit, genseren var over rumpa, og hun hadde bare tights, men det er så og si normalt. "Tenk om jeg liker å ha genseren så langt oppe da!", ropte jenta tilbake. Her kommer det. "Men det kan du ikke, DU HAR STYGG RUMPE! Jævla hore!". Jeg snudde meg for å se på personen som sa dette, og tror dere ikke det var en GUTT!? Jeg fikk sjokk. Vet ikke om dere ser på det på samme måte som meg, men 1. man skal ha respekt for medmennesker, man skal langt ifra skrike ut foran alt og alle at en person har stygg rumpe, det er både usaklig og usmaklig. Jeg synes ikke det er greit i hvert fall.  2. dette var en gutt. Jeg mener det ikke som diskriminering, men hvis man har så lite respekt for kvinne/jenter/damer/whatever, så har man et problem.

Jeg hørte jo den samme klyngen rope hore til hverandre også. Jeg synes det er stygt, men sånn er det tydeligvis nå. Jeg har aldri vært der. Jeg er nå 16 år og har aldri sagt til noen at jeg synes de er en hore. Ja, hvis jeg har vært sint så har jeg sikkert mumlet bak ryggen deres (merk: bak ryggen. Ja, jeg baksnakker jeg også. Det er ikke til å unngå, men som regel er det for å få ut irritasjon, ikke fordi jeg vil personen noe vondt) både det ene og det andre, men å stå på gata og rope hore til andre er ikke greit. 

Selv om jenta svarer frekt tilbake, så er det fordi hun er i en forsvarsposisjon, ikke fordi hun er ute etter bråk og derfor 'fortjener' å få dritt slengt etter seg. Og selv om denne jenta går videre med hodet hevet og ikke engang gjør mine til å dra ned genseren, så gjorde hun det etter at hun rundet hjørnet. Mest sannsynlig så felte hun et par tårer da hun kom hjem også. Tro det eller ei, men små sammenstøt som dette kan føre til at hvem som helst blir såret. Man kan si at verden er tøff og at man bare må reise seg og fortsette videre, så mye man bare vil, men det får ikke følelsen av å være truffet vekk uansett. Det får ikke følelsen av at de ordene var utvalgt for å såre deg, selv om det kanskje var noe han fant på der og da, unna på flere dager. Det er jo faktisk mobbing, selv om det kanskje ikke skjer over lengre tid, men det vet jo ikke jeg. Jeg har så sykt vondt av den jenta. Tanken på at det kunne vært lillesøsteren min, eller kanskje til og med meg hvis jeg hadde havnet i et annet miljø, er skremmende, for en sånn kommentar kaster de fleste ut uten engang å tenke over hva de sier. Derfor er jeg alltid forsiktig med hva jeg sier. Jeg klarer ikke tanken på å såre en person, for jeg vet hvordan det føles.. 

Jeg begynner helt ærlig å lure på hva slags foreldre det er som oppdrar sånne unger og tør å sende dem ut i gatene. 1. det er ikke folkeskikk i det hele tatt.  2. de kommer til å få dritten banket ut av seg en dag.

Jeg angrer bittert på at jeg ikke grep inn og sa ifra til gutten at sånt ikke er greit. Hadde sikkert fått et par stygge ord, men jeg hadde med meg Tommy og vi begge er supertøffe førsteklassinger på vgs, så det skulle nok gått greit.
Hvis noen finner på å si noe til lillesøsteren min, så får de høre det. Det er kanskje ikke greit av meg å gripe inn, det er jo ikke meg det handler om, men det blåser jeg i. Lillesøsteren min er for stille og beskjeden til å forsvare seg selv. Jeg har ingen planer om at hun skal lære dette på den harde måten, for det er ikke gøy. Jeg mener ikke at hun skal komme løpende og gjemme seg bak meg hver gang noen slenger med leppa, men hun skal langt ifra bare stå der og ta imot all dritten skoleunger har å komme med.


Beklager hvis dere synes dette var mye tekst på et innlegg, eller mye dritt for en liten ting, men jeg synes virkelig det er galt. Men en ting sier jeg;    aldri la være å si ifra hvis dere ser ting dere ikke synes er rettferdig, kanskje du gjør en forskjell.
NOEN MENINGER?






Skrevet: 30.08.2010 Klokken: 21:31

Det ble ikke noe ikea. Eller, det ble jo det, men alt jeg skulle ha var utsolgt. Kom ut igjen med to puter, men det var bare fordi det ikke var så altfor lang kø i kassa. Søren altså. Jeg hadde faktisk gledet meg. Greit, jeg har endelig mitt eget rom etter et år boende på rom med lillesøster, men et eget rom er ikke noe særlig hvis det ikke er mitt. Mitt som i mine farger, mine bilder, møbler som jeg har utvalgt og mine ting. Foreløpig står det bare en seng og et vanlig stygt skap der inne. Skapet inneholder så og si ingen av mine klær, og senga har stygt sengetøy. Så det er ikke mitt rom, det er bare et stor tomrom som er mitt i navnet. 

For en ræva dag. Jeg beklager hvis jeg drar dere ned med meg, det er virkelig ikke meningen!
Men jeg kan fortelle dere at jeg ikke er i dårlig humør, skuffet; ja, men livssituasjonen min er greit med skole og alt, på tross av at jeg føler meg glemt. Det gjør ikke så vondt som det pleier. Kanskje jeg faktisk har klart å skjerpe meg. Det kan jo ikke annet enn å gå oppover når man er på bunnen, og det har jeg virkelig fått erfare. Uansett hvor lenge man ligger der, tråkket på og lei, så leger tiden alle sår og man klarer å stå på beina på tross av hvor svake de er. Ikke glem det, for det gjorde jeg en stund.

Nå går alt bra.






Skrevet: 20.08.2010 Klokken: 16:36

Awww, søtesøte Karina. Håper virkelig du koste deg på bursdagen din, både på dagen og i går.


Bursdagsbarnet <3

Kristian er så glad i meg! <3

Haha, Torbjørn :3



<3

søtinger <3

Jeg koste meg helt sykt i hvert fall! Fint å catche opp med alle sammen også. Blir lite prating når vi går på forskjellige skoler. Forhåpentligvis møtes vi igjen om ikke så lenge!






Skrevet: 19.08.2010 Klokken: 15:43

Du vet ikke hvem du er, men det vet jeg.

Du kan ikke behandle meg pent den ene dagen, og som dritt den andre. Det er ikke sånn verden funker skjønner du. Ja, greit, det er helt okei å skifte mening, men først må du gi meg en sjanse. En dag er ikke en sjanse, en uke er ikke en sjanse. Før hadde du ingenting imot meg, og jeg er den samme nå som da. In fact, dette er første gang på gudene-veit-hvor lenge jeg ikke har forandret meg/vokst opp eller hva det skulle være på tross av nytt miljø. Jeg er meg. Jeg har skjerpet meg på grunn av deg før, men det er aldri bra nok tydeligvis. Hva med å være takknemlig for den jeg er. Jeg er ikke perfekt, men jeg er en du stolte på, fant trøst hos og lo med. Jeg er fortsatt den personen. Jeg kunne vært uberegnelig og jævlig å ha med å gjøre, men de 'sidene' har jeg spart deg for. Eller rettere sagt; jeg sluttet å vise deg dem.

Så, det er på tide å bestemme seg.
Jeg er den jeg er, på godt og på vondt. Hvis det er vanskelig for deg å takle, så kan du finne deg ei som faktisk kan bli formet og godtar å bli plukket på nesen; jeg er et menneske allerede jeg.






Skrevet: 10.08.2010 Klokken: 12:02

jeg fant noe å gjøre; jeg reiser til Son og besøker min søte lille Hennie, så dagen er reddet!


Hennie og meg på bursdagen min 03.07.2010.

SNAKKES






Skrevet: 09.08.2010 Klokken: 13:19

Jeg kom over denne her og tenkte at dette er noe alle burde lære seg utenat.
Livet blir mye enklere hvis du ignorere det som bare er dritt, og heller tar til deg det som er konstruktiv kritikk.
Så vet du det.






Skrevet: 03.08.2010 Klokken: 22:32

why? because I don't think I have told u about my absolute favorite band. PARAMORE



Paramore - Emergency
<3 it.

Jeg pleier ikke å favorisere musikken jeg hører på, jeg hører på det meste, men jeg må si at dette er favorittbandet mitt. Så, menneskene der ute som ikke aner hva de skal gi meg til jul i år; skaff meg en tee og jeg kommer til å forgude dere for resten av mitt liv!

btw, dere må fortelle meg hvordan man legger inn bare den nederste linja, altså ikke musikkvideoen. ohyeah, I'm going noob.

btw; Kristine lagde nytt design til meg. Thank u SO much!






Skrevet: 03.08.2010 Klokken: 12:48

Hun sitter der i en blå genser og et par svarte tights mens hun håper på at musikken som strømmer ut fra høyttalerne kan få henne til å glemme en stund. Det er forsåvidt ingenting å glemme. Følelsene forsvinner ikke uansett. Hun har prøvd å ignorere dem helt siden hun våknet. Hun har prøvd alt. Spise, pc, tv, frisk luft, foreldre, venner og telefonsamtaler, men det hjelper ikke. Tårene kommer uansett. Eneste gangen hun får fred er når sover eller føler at hun ikke kaster bort tiden. Da kan hun tørke tårene og vie livet et smil.

Det er vanskelig å føle at man kaster bort livet. Spesielt når det skjer før hun i det hele tatt har startet det. De fleste mennesker setter pris på å kunne sitte inne og slurpe i seg dårlig boksmat og se på gamle serier, men ikke hun. Og det gjør situasjonen til enda en vanskelig tanke. Hun er ikke som alle andre. Hun kommer aldri til å bli det. Arrene er for dype og har gjort at hun ikke kan nyte det positive.

Du har kanskje sett henne? Hun ser positiv ut. Farger, smil og latter er en perfekt metode å bedra andre mennesker på, men tro meg, hun er negativ som faen og selvtilliten hennes ligger som regel under en eller annen dampveivals.
Talentløs, lite oppmerksomhet og stadige nedturer gjør at hun ikke kan nyte livet. Jeg synes synd på henne.

Jeg er henne.








hits