Skrevet: 23.10.2010 Klokken: 00:11

Det har seg slik at noen ting er vanskelige å skulle forholde seg til. Du sitter der og føler at verden ikke har bedre ting å gjøre enn å få deg til å føle deg miserabel. Du gråter, og det gjør deg ingenting, det hjelper deg med å falle i søvn senere. Det er ingen bra ting, men nå har det seg sånn at jeg har en ved min side som jeg vet kommer til å være der så lenge han kan, og i den grad han kan.
Verden finner stadig vekk ut at den ikke vil at det skal være noe "vi" når det kommer til oss. Men nå har det seg sånn at vi begge er stae som esler, og ber verden gå og legge seg i stedet.
"vi" har en plass i historien. I min historie, i hvert fall, og i dette tilfellet blåser jeg en lang marsj i resten av verden. Jeg liker at det er sånn.



10 herlige måneder, og vi stopper ikke her. 
Jeg må si jeg er bittelitt glad i deg da, Karl. <3







Skrevet: 03.10.2010 Klokken: 22:45


Litt dårlig fokus, menmen..

HVA SYNES DERE?









hits